Joiken – og oss

Hvordan har joiken påvirket meg og min søster?

Joiken var på mange både fremmed og nær. Fremmed i den forstand at den ikke var akseptert i det miljøet vi var en del av, og spesielt i det læstadianske miljøet. Nær fordi joiken likevel var en del av oss, den levde i oss fordi den var og er en viktig kulturell tradisjon den eldgamle samiske kulturen. Vi følte alltid at det var en egen stolthet og en egen udefinerbar kraft som lå i joiken og som vi identifiserte oss med til tross for fordømmelsen fra menigheten. Sett nå i ettertid så var joiken hele tiden i oss, den var en uløselig del av oss på samme tid som vi også måtte fornekte den i offentligheten. En sjelden gang når vi joiket så joiket vi hjemme, på rommene våre, i det stille.

Da jeg og min søster kom til våre ungdomsår på 80-tallet var joiken fortsatt ikke helt stueren. Samtidig var det en sterk bevissthetøkning blant unge samer. Det var oppvåkningsbevissthet som vokste fram blant både lokale samiske politikere og i deler av den samiske befolkningen. Framveksten av samisk kunst og kultur ble især fremhevet gjennom musikk og joik og med et klart politisk budskap. I ettertid ser jeg at dette har vært med på å påvirke vår egen bevissthet om viktigheten ved det samiske.

Hva handlet denne motstanden om?

Det kan ses i sammenheng med at joiking var forbudt på flere skoler i Finnmark helt til 1970-tallet. Samtidig som det hang ved at joiking ble sett på som noe uakseptabelt, i alle fall i noen kristne miljøer.

One thought on “Joiken – og oss

  1. Når det gjelder en del samiske kulturelle uttrykk og tradisjoner, inkl joik, så er det kanskje en idé å nevne at praksis og opplevelse har fortonet seg ulikt fra et samisk område til et annet. Her må en si at Guovdageaidnu/Kautokeino i Finmark har stått i en særstilling med praktisering av de særegne samiske kulturelle uttrykkene med det resultat at det meste av disse uttrykkene fremdeles i dag er høyst levende i dette området. Tror også at det var i Guovdageaidnu at joiken endret arena fra det private over til det offentlige; Påskefestivalen i Kautokeino på begynnelsen av 1970-tallet; nemlig over til offentlige scener under offentlige arrangement. Her har joiken vært en del av hverdagen til alle, i motsetning til mange samiske områder hvor joiken kun har vært opprettholdt av noen få private personer – selvfølgelig også pga fornorskningen, som muligens også har ført til at joikens verdi som bl.a. kommunikasjonsform ble betydelig svekket etter hvert.

Leave a Reply

Your email address will not be published.

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>