Våre foreldre tilhørte den læstadianske forsamlingen, slik at denne retningen ble vår innfallsvinkel til kristendommen. I den læstadianske forsamlingen skulle kvinnene tie og utvise lydighet og lystre sin mann og øvrigheten. Her rådet og styrte et patriarkat, og den patriarkalske tekningen var sterk i de miljøene hvor vi vokste opp. Ofte gikk helgene med til samlinger på bedehusene sammen med vår mor. Læstadianismen ble dermed en viktig del av min og min søsters oppvekst.

Læstadianismen var en bevegelse som fikk godt fotfeste, spesielt i Nord-Norge. Bevegelsen spredte seg først nesten bare blant samer og kvener.

Hvem var Læstadius?

Lars Levi Læstadius var en karismatisk svensksamisk mann. Han var prest i Karesuando fra 1826-1849 og fikk stor betydning for det samiske folket. Han regnes som opphavsmannen til Læstadianismen. Læstadius hadde sett at alkoholisme var årsaken til den sosiale nøden blant mange samer. Han reiste rundt og forkynte, og spredte budskapet på et språk folk forsto. Hans preken vekket sterke følelser når han snakket mot umoral og alkohol, på den måten forårsaket en oppvåkning og mante til et nytt kristent liv. Det var slik hans lære etter hvert ble en vekkelsesbølge, som fikk navnet læstadianismen. Det er antageligvis ingen annen religiøs bevegelse som har fått den samme oppmerksomhet som læstadianismen i moderne nordnorsk historie, og Læstadius og hans lære fikk stor betydning særlig for samene.

Årsaken til denne oppslutningen kan ses i sammenheng med at Læstadius i motsetning til andre prester selv var av samisk slekt. Han så den sosiale nøden som samene led under på denne tiden. Han forsto at for å nå ut til det samiske folket måtte budskapet formidles på samisk. Det at han evnet å bruke det samiske språket, at han forsto kulturen, og at han var interessert i samenes verdslige kår bidro til at han fikk en annen gjennomslagskraft enn den kristendommen som hadde vært tidligere.

Kilde:

• www.saivu.com
• Nord -Troms Museum