Familiestruktur og samisk fellesskap

”Kulturmøter – i berørelsen av de ulike livsverdner”.

Hvilke familie- og nettverkstradisjoner eksisterer hos samene?

Visste du at samiske samfunn består av ulike slektsformer hvor alle gir ulik status og ulike forpliktelser? Husholdet og slekta har størst betydning og ses i sammenheng som tradisjonelt slektskap.

Tradisjonellt slektskapet:

I samisk slektskapstenkning og kvinnefellesskap blir husholdet som baiki (husholdet) og fuolkkit (slekta) tillagt stor betydning. Baiki defineres av Henriksen som: ”de mennesker som regelmessig inntar sine måltider sammen”.

Både baiki og fuolkkit regnes fremdeles som de viktigste sosialiseringsaktørene og identitetsforvaltere. I tillegg til tradisjonelle slektskap har vi det rituelleslektskap.

Rituellt slektskapet:

Gaibmi (navnesøster/bror), ristta(fadderskap) og skuvlavielja

Det er to seremonier som er relatert til navngivinge i den samiske kulturen.

Den første er gasta og tar for seg selve dåpshandlingen, ofte utført hjemmet og gjerne av andre enn presten. Barnet for et navn, gjerne fra en betydningsfull person, som da blir barnets gaibmi. Handlingen var ment med tanke på at man ønsket at de gode egenskapene gaibmi hadde skulle overføres barnet, samtidig som man også så at barnet skulle ha et godt forbilde i en annen voksen person.

Har du noen gang lurt på hvorfor det er så mange med samme navn spesielt i Kautokeino området? slik som Ole Mattis Hætta, Mattis Ole Hetta osv.

Det kan ses i sammenheng med gaibmi-begrepet. I samisk navnetradisjon kaller man gjerne barn opp etter levende personer. Eksempelvis kan den førstefødte gutt bli kalt etter sin far. Bringer man denne tradisjonen videre vil navnet gjenta seg, flere generasjonsledd fremover.

Henriksen sier at gaibmitradisjonen fortsatt i dag syns å være utbredt, men med noe lokale variasjoner.

Den andre er rista(dåpen) og er en kirkelig stadfestelse. Barnet får ristvahnemat (gudforeldre).

Fadderskap i samisk tradisjon varer livet ut, den er også mer forpliktende sammenlignet med gaibmi. Det ligger en forventning om at fadderne er aktive i sin relasjon til gudbarnet og foreldrene.

Det rituelleslektskapet er unikt og gir foreldrene mulighet til å velge andre slektinger utover den tradisjonelleslektskapet. En slik forbindelse brukes også for å forsterke det tradisjonelle slektskapet.

Skouvla oabba/-viellja(konfirmasjonssøsken) er en tradisjon som er mest brukt i Kautokeino området, primært av den eldre generasjonen. Denne rituelle slektsformen oppstår mellom de som konfirmeres sammen.

Næringsmessig slektskap:

I tillegg til den arvebaserte tenkningen vektlegges også Siida (reindrifta), som er en sidaordnet slekt. Hendriksen definerer siida som: ”de som driver en reinflokk sammen”.

Geografisk slektskap:

Her finner vi rannjat(naboskapet) – Naboforholdet bistår med materielle tjenester. Manglet man noe kunne naboen bistå med det, og det lå en gjensidighet i det. En gammel betegnelse for denne form for slektskap kaltes for skyldfolk. Sett i et samisk perspektiv har det å være ”skyldig” vært vanlig og sett på som positivt. Et slikt låneforhold har et stort relasjonspotensialet.

Kilder:

  • Henriksen Jan Erik ”På lavvotur – om nettverkstradisjoner i det samiske samfunnet”. Nordisk sosialt arbeid NR.1.1999. Samisk Utdanningsråd, Kautokeino. Tapir trykkeri, Trondheim

Leave a Reply

Your email address will not be published.

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>