Familiestruktur og samisk nettverkstenkning

Hvilke familie- og nettverkstradisjoner eksisterer hos samene?
 

Visste du at samiske samfunn har tidligere bestått av ulike slektsformer, hvor alle ga ulik status og ulike forpliktelser? I dag finner vi fortsatt fragmenter av denne tenkningen, men kanskje mest i reindriftsfamilier. Vi kommer ikke fra en reindriftsfamilie, men jeg kjenner dette igjen i vår slekt. Jeg skal si noen om denne.

​

Husholdet og slekta har størst betydning og ses i sammenheng som tradisjonelt slektskap.
 

Tradisjonelt slektskap:
 

I samisk slektskapstenkning og kvinnefellesskap blir husholdet som baiki (husholdet) og fuolkkit (slekta) tillagt stor betydning. Baiki defineres av Henriksen som: ”de mennesker som regelmessig inntar sine måltider sammen”. Vi kjenner det også som kjernefamilien.

Både baiki og fuolkkit regnes fremdeles som de viktigste sosialiseringsaktørene og identitetsforvaltere. I tillegg til tradisjonelle slektskap har vi det rituelleslektskap.

​

Rituelt slektskap:
 

Her finner vi Gaibmi (navnesøster/bror), ristta(fadderskap) og skuvlavielja (skolebror/søster).
 

Det er to seremonier som er relatert til navngiving i den samiske kulturen. Den første er gasta og tar for seg selve dåpshandlingen, ofte utført hjemmet og gjerne av andre enn presten. Barnet for et navn, gjerne fra en betydningsfull person, som da blir barnets gaibmi. Handlingen var ment med tanke på at man ønsket at de gode egenskapene gaibmi hadde skulle overføres barnet, samtidig som man også så at barnet skulle ha et godt forbilde i en annen voksen person.

Har du noen gang lurt på hvorfor det er så mange med samme navn spesielt i Kautokeino området? slik som Ole Mattis Hætta, Mattis Ole Hætta osv.
 

Det kan ses i sammenheng med gaibmi-begrepet.  Eksempelvis kan den førstefødte gutt bli kalt etter sin far. Bringer man denne tradisjonen videre vil navnet gjenta seg, i flere generasjonsledd fremover. Henriksen sier at gaibmitradisjonen fortsatt i dag syns å være utbredt, men med noe lokale variasjoner.

​

Den andre er rista(dåpen) og er en kirkelig stadfestelse. Barnet får ristvahnemat (gudforeldre). Fadderskap i samisk tradisjon varer livet ut, den er også mer forpliktende sammenlignet med gaibmi. Det ligger en forventning om at fadderne er aktive i sin relasjon til gudbarnet og foreldrene. Det rituelle slektskapet er unikt og gir foreldrene mulighet til å velge andre slektinger utover den tradisjonelle slektskapet. En slik forbindelse brukes også for å forsterke det tradisjonelle slektskapet.

​

Skouvla oabba/-viellja(konfirmasjonssøsken) er en tradisjon som er mest brukt i Kautokeino området, primært av den eldre generasjonen. Denne rituelle slektsformen oppstår mellom de som konfirmeres sammen.

​

Næringsmessig slektskap:
 

I tillegg til den arvebaserte tenkningen vektlegges også Siida (reindrifta), som er en siida-ordnet slekt. Hendriksen definerer siida som: ”De som driver en reinflokk sammen”.

​

Geografisk slektskap:
 

Her finner vi rannjat (naboskapet) – Naboforholdet bistår med materielle tjenester. Manglet man noe kunne naboen bistå med det, og det lå en gjensidighet i det. En gammel betegnelse for denne form for slektskap kaltes for skyldfolk. Sett i et samisk perspektiv har det å være ”skyldig” vært vanlig og sett på som positivt. Et slikt låneforhold har et stort relasjonspotensial i seg.

​

Kilder:
 

• Henriksen Jan Erik ”På lavvotur – om nettverkstradisjoner i det samiske samfunnet”. Nordisk sosialt arbeid NR.1.1999. Samisk Utdanningsråd, Kautokeino. Tapir trykkeri, Trondheim

​

På vegne av Samigoldsoruce

​

Anne Lise Johnsen- Swart