Familiestruktur og samisk fellesskap

Familiestruktur og samisk nettverkstenkning

Hvilke familie- og nettverkstradisjoner eksisterer hos samene?

Visste du at samiske samfunn tidligere bestod av ulike slektsformer, hvor alle ga ulik status og ulike forpliktelser? I dag finner vi fremdeles fragmenter av denne tenkningen, men kanskje mest i reindriftsfamilier. Vi kommer ikke fra en reindriftsfamilie, men vi kjenner det igjen i vår egen slekt: husholdet og slekta har størst betydning, og sees i sammenheng som tradisjonelt slektskap.

TRADISJONELT SLEKTSKAP

I samisk slektskapstenkning og kvinnefellesskap blir husholdet som baiki (husholdet) og fuolkkit (slekta) tillagt stor betydning. Baiki defineres av Jan Erik Henriksen som "de mennesker som regelmessig inntar sine måltider sammen". Vi kjenner det også som kjernefamilien. Både baiki og fuolkkit regnes fremdeles som de viktigste sosialiseringsaktørene og identitetsforvalterne.

RITUELT SLEKTSKAP

I tillegg til tradisjonelle slektskap har vi det rituelle slektskapet. Her finner vi Gaibmi (nanvesøster/-bror), ristta (fadderskap) og skuvlavielja (skolebror/-søster).

Det er to seremonier som er relatert til navngiving i den samiske kulturen. Den første er gasta og tar for seg selve dåpshandlingen, ofte utført i hjemmet og gjerne av andre enn preseten. Barnet får et navn, gjerne fra en betydningsfull person, som da blir barnets gaibmi. Handlingen var ment med tanke på at man ønsket at de gode egenskapene gaibmi hadde skulle overføres til barnet, samtidig som man også så at barnet skulle hat et godt forbilde i en annen voksen person.

Har du noen gang lurt på hvorfor det er så mange med samme navn, spesielt i Kautokeino området? Tenk Ole Mattis Hætta, Mattis Ole Hætta, osv. Det kan forstås i sammenheng med gaibmi-begrepet. Eksempelvist kan den førstefødte gutten bli kalt etter sin far. Bringer man denne tradisjonen videre vil navnet gjenta seg i flere generasjonsledd fremover. Henriksen ser at gaibmitradisjonen fremdeles i dag synes å være utbredt, men med noe lokale variasjoner.

Den andre seremonien er rista (dåpen) og er en kirkelig stadfestelse. Barnet får ristvahnemat (gudeforeldre). Fadderskap i samisk tradisjon varer livet ut. Den er også mer forpliktende sammenlignet med gaibmi. Det ligger en forventning om at fadderne er aktive i sin relasjon til gudebarnet og foreldrene. Det rituelle slektskapet er unikt og gir foreldrene mulighet til å velge andre slektninger utover det tradisjonelle slektskapet. En slik forbindelse brukes også for å forsterke det tradisjonelle slektskapet.

Skouvla oabba/-viellja (konfirmasjonssøsken) er en tradisjon som er mest brukt i Kautokeino området, primært av den eldre generasjonen. Denne rituelle slekstformen oppstår mellom de som konfirmeres sammen.

NÆRINGSMESSIG SLEKTSKAP

I tillegg til den arvebaserte tenkningen vektlegges også Siida (reindriften), som er en siida-ordnet slekt. Hendriksen definerer siida som "de som driver en reinflokk sammen".

GEOGRAFISK SLEKTSKAP

Her finner vi rannjat (naboskapet). Naboforholdet bistår med materielle tjenester. Manglet man noe kunne naboen bistå med det, og det lå en gjensidighet i det. En gammel betegnelse for denne formen for slektskap var "skyldfolk". Sett i et samisk perspektiv har det å være "skyldig" vært vanlig og blitt sett på som positivt. Et slikt låneforhold har et stort relasjonspotensiale i seg.

Forfatter: Anne Lise Johnsen-Swart

KILDER

Henriksen, Jan Erik. "På lavvotur – om nettverkstradisjoner i det samiske samfunnet". Nordisk sosialt arbeid NR 1, 1999. Samisk Utdanningsråd, Kautokeino. Tapir trykkeri, Trondheim.