En brytningstid
Vi er født inn i fornorskningsperioden på 1960-70 tallet, og vokste opp i skyggene av denne. Som produkt av vår tid opplevde vi de negative ringvirkningene av denne politikken. Dette var en tid da fornorskningsmekanismene var offisiell politikk, og fornorskningen kom til uttrykk både på åpenlyse og skjulte måter - det siste er forøvrig fortsatt situasjonen: Et sterkt eksempel på dette er den ødeleggende inngripen i naturen, som blant annet vindkraftutbyggingen som skader økosystemer og utgjør en alvorlig trussel mot samisk naturbruk.
I vår oppvekst ulmet fornorskningen, den pågikk ofte uten et språk, og skapte sterke motstridende følelser i samfunnet vi vokste opp i. På den tiden var det til dels sterke negative holdninger mot det samiske, også i vår foreldres nære omgangskrets, og slekt for øvrig. Det skapte et sterkt press mot vår identitet, og skapte usikkerhet rundt hvordan den skulle forvaltes. Hva skulle vi være, norske eller samiske, kunne vi være begge deler? Som barn og ungdom er det svært krevende og måtte ta stilling til så store og viktige spørsmål (Johnsen-Swart skriver om dette i Samiske stemmer i skolen, 2023).
Vi er søstre, men opplevde disse forholdene ulikt. Mennesker er forskjellige, men likevel fundamentalt like på mange områder. Hva som er felles, er at våre erfaringer lever i oss, former oss. Du kan lese Anne Lises historie i linken her, KK-reportasje:
Fornorskingen av samene: - – Skammen sitter i mange lag (kk.no)
Bakgrunn for Samigoldsource
- Alt har en begynnelse
Vi er grunnleggerne av Samigoldsource. Ideen om nettsiden startet etter at vi kom i gang med foredrag i 2007. I møte med lærere og elevene opplevde vi tidlig at det var et stort behov for kunnskap om samiske perspektiver. I tillegg så vi at det var både viktig og nødvendig å nyansere noen misforståtte forestillinger om hva det samiske var. Forestillinger om at samer bodde i lavvo, dreiv med rein og var et primitivt folk eksisterte. Dette var bakgrunnet til at til at vi etablerte Samigoldsoursce i 2008. Når vi bruker begrepet samiske perspektiver så omhandler det identitet, historie, næringsliv, hverdagsliv, og åndelig praksis, naturtenkning som er en viktig del av den samiske kulturen.
For oss har det vært viktig å synliggjøre samisk kultur, historie og identitet på måter som kan utfylle de medieskapte bildene av hva det samiske er. Vi ville forbi disse stereotypiene, og "pakke ut" og vise det mangfoldet som faktisk finnes i vår kultur. Samisk kultur og identitet er utpreget kompleks og mangefasettert.
For oss er dette et viktig samfunnsoppdrag. Et oppdrag vi tar på høyst alvor, og som vi er er ydmyke og takknemlige over å kunne jobbe med. Vi er opptatt av å ikke reprodusere tidligere stereotypier, og vi gjør vårt beste for at bildet skal være kompletterende og autentisk. Selv i dag opplever vi et stort behov for kunnskap om samiske perspektiver i barnehage, skole, høyere utdanning.
Vi har som mål at du som oppdragsgiver og publikum skal møte solid kompetanse. Fornøyde tilhørere vil alltid stå i høysete hos oss.
Større kunnskap i samfunnet om samisk kultur, historie og identitet legger også grunnlaget for at unge samer som vokser opp i dag skal kunne oppleve trygghet i forhold til sin etniske identitet.
Det er mange måter å være same på, på samme måte som nordmenn er ulike. Næringsveier, levemåter og utdanningene er mange og varierte, som de også er i samfunnet forøvrig.
Vår kunnskapsbakgrunn - et innenfraperspektiv
Når vi belyser den samiske virkeligheten – hvilken kunnskapsmessig forankring har vi?
Når vi skal drive informasjons- og opplysningsarbeid er det for oss av vesentlig betydning at vi har en samisk forankring. Det å ha en samisk forankring setter oss i stand til å belyse den samiske virkeligheten og dens kulturelle mangfold på en troverdig måte. Med et slikt utgangspunkt har vi inngående kjennskap og en erfaringsbasert tilnærming sett i et historieperspektiv. Dette benevnes ofte som et innenfraperspektiv.
Et innenfraforståelse skjøt for alvor fart med bla Linda Tuhiwai Smith med boken Decolonizing Methodologies: Research and Indigenous Peoples i 1999. Dette er en tilnærmingsmåte, en metode som etterhvert fikk bred støtte i akademia. Det er flere om viser til et slikt innenfraperspektiv. Blandt annet vil jeg vise til Harald Gaski, og hans måte å betrakte innsider-outsider tilstanden på. Hensikten med dette perspektivet å utvide og skape større forståelse til den på utsiden, og på den måten kan hen kunne lære mere, og forstå bedre. Dette dreier seg bl.a. om det Gaski kaller for, "add context to context". Dette er noe han er innom i flere av sine tekster. Jeg viser her til en artikkel som er med i boka Sámi Art and Aesthetics, Aarhus University Press 2017.
De samiske samfunn er mangfoldig og kompleks. Vi representere en del av praksisen fra et innenlands og de bofaste samers hverdagsliv og virke. Men også her kan variasjoner fremkomme. Med vår bakgrunn fra nordsamisk området blir dette vårt utkikkspost. Det er nødvendig å presisere at hele dette prosjektet og kunnskapen som kommuniseres fram er våre erfaringer, vår kompetanse om det samiske. Med vår erfaringsbakgrunn tilhørende en urfolk- og minoritetsgruppe i Norge har vi kulturell kunnskap, språket og en historieforståelse, som i mange tilfeller vil være et felles utgangspunkt vi bringer ut når vi driver informasjonsarbeid om samisk kultur og hverdagsliv. I tillegg til våre levde liv har vi begge vår faglige forankringen, også i forhold til det samiske. Du kan lese her mer om Mari Helander og Anne Lise Johnsen-Swart.
For de av dere som syns at et innenfraperspektiv høres interessant ut, kan dere ved å trykke på linken komme rett til min mastergradsoppgave. I oppgaven ”Kulturelle møter – Russiske urfolkskvinner og deres erfaringer med de offentlige tjenesteleverandører i en samisk kommune” beskriver jeg grundig hva et innenfraforståelse er. Dette er en oppgave som ble svært godt mottatt på Universitet i Nordland.
På vegne av Samigoldsource
Anne- Lise Johnsen Swart
