Joiken er tankenes fristed
som tankene føres til
Derfor har den ikke så mange ord
som utrykkes
De frie lyder når
lenger enn ord

Joiken løfter ens sinn

lar tankene fly
over de små skyene
Har dem
som sin venn
i naturens skjønnhet.

(Pauulus Utsi, “Giala Giela” 1974)
Gjendiktet av Harald Gaski.

Når man hører ordet joik vil som oftest noen bestemte assosiasjoner fremtre umiddelbart. Mang tenker folkemusikk fra Nordkalott-området, knyttet opp mot den samiske kulturen.

Joik som på samisk heter luothi er samisk musikk, lyrikk, poesi. Joik er den samiske måten å kvede eller synge på. Det finnes joiker for dyr, landskap og personer. Når noen lager en joik komponert til en person er det ansett som en ære å motta den, det er en hyllest til personen. Når man mottar en slik gave som joiken, er ofte beskrivende for hvordan vedkommende er sett på som, en personlig karakteristikk. Er personen eksempelvis lystig, åpen og munter person, vil joiken musikalsksett bære preg av det.

Joiken ble brukt mye av sjamanen(noaidien) i tilknytning til religiøse ritualer, og ble av den grunn slått hardt ned på av misjonærene. Joiken ble derfor sett på som noe hedensk og førte til joikeforbud i en periode.

Sett i et historisk perspektiv er joiken en urgammel tradisjon som til tross for ulike forbud har overlevd. Det at joiken overlevde handlet mye om at joiken på mange måter var sterkt rotfestet i den samiske kulturen og på den måten ble tradisjonen vedlikeholdt innad. Noen hevder også at joiken er en av de aller eldste musikalsk tradisjoner i Europa som lever i ubrutt tradisjon.

Kilder:

• Karasjok kommune
• Saivo