Om Máre Helander Foto: Maria Westerfjell Grensemo Máre arbeider som samisklærer og kulturformidler, og er i tillegg også scenekunstner. Hun har et brennende engasjement i å formidle samiske fortellertradisjoner. Hun har i mange år holdt barneforestillinger rundt om i landet vårt. De senere årene har Máre s forestillinger fått et bredere publikum, også i utlandet. Høsten 2023 hadde hun foredrag og forestilling både på Elte Universitet i Budapest og Norges Hus i Paris. BAKGRUNN OG ERFARING Máre er født og oppvokst i Tana i Finnmark. Hun har nordsamisk bakgrunn og behersker både samisk og norsk flytende. Hun har språkbakgrunn fra Universitet i Tromsø og Den Samiske Høyskolen i Kautokeino. Til daglig arbeider hun som samisklærer og kulturformidler på Oslo Samiske skole, som er en del av Nedre Bekkelaget skole. Hun underviser om samiske perspektiver og urfolksrettigheter på OsloMet, Høyskolen i Drammen, Steinerhøgskolen og Høyskolen i Halden. Av internasjonal erfaring har hun ett års opphold i Zurich, hvor hun blant annet studerte tysk og eventyrformidling. Hun har opp gjennom årene formidlet en rekke samiske barneforestillinger både hjemme i Norge, i Paris, Tyskland, Marokko og Budapest. Hun har hatt kulturelt samarbeid med Kultur Historisk Museum i Oslo, Universitetet i Oslo, Hamar kulturhus, Tromsø Operafestival, Nesodden kommune, Østlandske lærerstevne, Gamle Raadhus scene i Oslo, OsloMet, samt norske barnehager og skoler i Oslo. I tillegg har hun vært involvert i en barneoperaforestilling "Jakten på Nordlyset" i samarbeid med Astrid Ingebjørg Swart (Sjaman og kursholder), Gjøril Songvoll (Operasanger) og Dorina Komani (pianist). "Jakten på Nordlyset" ble satt opp på Gamle Raadhus scene i Oslo, høsten 2019, og i forbindelse med Operafestivalen i Tromsø, høsten 2020. ​ ​ ​ ​ ​ MARI HAR VÆRT MEDFORFATTER I: ​ Kjøp her Kjøp her FORTELLERTEKNIKKER Å bruke effektive fortellerteknikker er avgjørende når man formidler til barn, da det hjelper med å engasjere dem og gjøre opplevelsen mer underholdende og pedagogisk. Máres formidling er alltid ledsaget av spennende artefakter, samisk tromme og joik. Her er noen nyttige fortellerteknikker hun bruker når hun formidler for barn. ​ ​ INNLEVELSE ​ ​ Legge følelse i stemmen for å formidle historiens emosjonelle aspekter. La barna føle seg knyttet til karakterene og situasjonene. Tilpasset tempo og involvering av alle barn med blikket. Tilpasset tempo for å holde barna engasjert. Tilpasset tempo basert på spenningen i historien. Inkludering ved blikk-kontakt. ENKLE SETNINGER, SPRÅK OG VISUELLE HJELPEMIDLER ​ Holde setningene korte og enkle for å lette forståelsen. Valg av ord som er passende for barnets alder og utviklingsnivå. Visuelle hjelpemidler som huskelapper. Bruk av illustrasjoner, bilder, eller flanellografer for å støtte fortellingen. Generelt visuelle hjelpemidler for å hjelpe barn med å forstå og huske historien bedre. ​ INTERAKTIVE ELEMENTER ​ Involvere barna i fortellingen ved å stille spørsmål, oppmuntre dem til å fullføre setninger, eller delta i bevegelser som passer til historien. Gjenta enkle setninger, lyder, eller refrenger for å gjøre historien mer forutsigbar og gjenkjennelig for barna. ​ ​​ LEVENDE STEMME OG VARIASJON ​ Variert stemmeleie for å fange oppmerksomhet. Bruk av forskjellige stemmer for ulike karakterer eller situasjoner. BRUK AV LYDEFFEKTER ​ Legg til lydeffekter når det er mulig for å skape stemning og for å forsterke handlingen, f.eks. ved bruk av reinskinn og lydeffekter i en barnemeditasjon. ​ SKAP EN SAMMENHENGENDE FORTELLING ​ Sørg for at historien har en tydelig begynnelse, midtpunkt og slutt. Bygg opp spenning og skap forventning. ​ ​ TILPASS INNHOLDET ​ Velg historier som passer barnets alder og interesser. Tilpass språket og temaene basert på barnets nivå. Inviter barna med på å evaluere formidlingen. Hva fungert og hva kan gjøres annerledes? ​ ​ Maré er bevisst følgende i sin formidling: interaksjon og engasjement er nøkkelen når man formidler til et barn; tilpass teknikkene basert på alder, interesser og gruppedynamikk for å skape en mest mulig positiv opplevelse. ​ ​ ​

Om Anne Lise Johnsen-Swart Foto: Trygve Johnsen ​ ​ Anne Lise er forfatter, foreleser og kursholder. Hun underviser om kultursensitivitet, samisk kultur, historie og identitet. De senere årene har Anne Lise også jobbet med joik og joikens uttrykksformer. I kurset tar hun med tilhørerne på en "reise" i joikens historie, hvor vi blir bedre kjent med joiken og hva som har vært med på å utforme og påvirke joiken og joiketradisjonene. G jennom bevissthet og tilstedeværelse utforskes urkraften hos den enkelte. Anne Lise viser også joiketeknikker. Høsten 2024 holdt hun kurs om temaet på Steinerhøyskolen, noe som vakte stor interesse blant lærerne. ​ Ved siden av dette har Anne Lise i årrekker jobbet med barneforestillinger sammen med Mari. Barneforestillingen "Elsa, kvinnen som samlet Sápmi" hadde premiere 4. februar 2024 på Kulturhistorisk museum i Oslo. Høsten 2024 gjestet Anne Lise både Elte Universitet og Norges Hus i Paris. Her foreleste hun for et internasjonalt publikum, med tema joik, på begge de nevnte stedene. ​ ​ ​ OPPTREDENER Anne Lise opptrer med joik og sang i ulike kulturelle sammenhenger. Hun har samarbeid med fiolinist og komponist Ole Henrik Moe og fiolinist Kari Rønnekleiv. Her er Anne Lise og Ole Henrik filmet i et kulturelt innslag i Trefoldighetskirken i mars 2023. ​ ERFARING OG FORSKNINGSINTERESSER Anne Lise underviser på lærer- og barnehagelærerutdanningen med tema "implementering av samiske perspektiver i utdanningen". De seneste årene har hun også undervist for barnevernutdanningen, som er hennes eget fagfelt, med tema samisk kulturforståelse, urfolks-, og samiske barns rettigheter i barnevernet og oppdragelsespraksis. Hun er opptatt av hvordan man omsetter kulturforståelse i en praktisk barnehage- og skolehverdag. Det er lett å gjøre begreper som identitet og kultur til en intellektuell prosess, slik at de kun forstås teoretisk. Men for barnehager og skoler handler det om å finne ut hvordan de gjør kultur og identitet, og ikke minst hvordan den enkelte skaper trygghet rundt dette i møte med barn og unge. Dette kan leses mer om i Samiske stemmer i barnehagen (2021), og i Samiske stemmer i skolen (2023), som Anne Lise har vært med på å skrive. ​ For Anne Lise er det viktig å vite hvor man begynner som menneske. Spørsmålet om identitet og historie opptar henne, og kan lese mer om i hennes kapittel om kulturforståelse og identitet i Samiske stemmer i skolen (se "Kapittel 5: Samisk kulturforståelse – inn i skole og utdanning"), og i kapittelet som omhandler historie (se "Kapittel 4: Samisk kultur og historie – mangefasettert og kompleks"). ​ ​ LES MER ​ Kjøp her Kjøp her Anne Lise er også interessert i vern av naturverdier og forhindring av større naturtap. Et spørsmål hun ofte stiller er: Er en bærekraftig livsstil mulig? Dette diskuterer hun videre i et innlegg på Fagsnakk , skrevet av henne selv og Bente Fønnebø. ​ ​ Les her SAMARBEIDSPARTNERE Universitetet i Stavanger OsloMet Høyskolen i Volda, Innlandet og i Drammen Kulturhistoriske museum Ambassaden i Paris og Marokko Skandinaviske institutter i Tyskland, Freiburg, München og Munster ELTE Universitet i Budapest. ​ ​ ​ FORMELL KOMPETANSE Av utdannelse har Anne Lise mastergrad i sosialt arbeid med et urfolksperspektiv. I hennes forskningsarbeid har hun hatt fokus på urbefolkningen i Nordvest-Russland, spesielt kvinner og barn. Hun har vært involvert i ulike prosjekter knyttet til urfolkskvinners stilling, og dette har medført flere kortere og lengre opphold i Nordvest-Russland. Dette har gitt henne uunnværlig kunnskap og kompetanse om urbefolkningen i nordområdene. I tillegg til dette har hun videreutdanning i coaching og kommunikasjon ved OsloMet Storbyuniversitet, og helserett ved det Juridiske fakultet ved UiO Blindern. ​ ​ ​ FOREDRAG PÅ INNLANDET HØYSKOLE Barnevernsstudentene fikk innføring i samisk kulturforståelse, og hvordan blandt annet urfolksrettigheter spiller inn i arbeidet med samiske barn og familier i barnevernet. KONTAKT ANNE LISE JOHNSEN SWART 0763 Voksen Skog +47 41219886 Liisjohnsen@hotmail.com Takk for meldingen! Send

De åtte årstider Samenes tradisjonelle kunnskap om årstider skiller seg fra den vanlige norske inndelingen i fire årstider (vår, sommer, høst og vinter) som ofte brukes i mange kulturer. Samene har en inndeling i åtte årstider, noe som reflekterer deres nøre forhold til naturen og det arktiske miljøet de lever i. De åtte årstidene hjelper samene med å bedre forstå og tilpasse seg endringene i naturen gjennom året. Her er en oversikt over de åtte samiske årstidene: ​ ​ 1. Vinter (Davvi): Tidlig vinter, preget av mørketid og kaldt vær. ​ 2. Tidlig vår (Giddu): Overgangsperioden fra vinter til vår, preget av gradvis lysere dager. ​ 3. Vår (Lávdi): Tidlig vår, når snøen smelter, og naturen våkner til liv. ​ 4. Tidlig sommer (Suoidni): Overgangsperioden fra vår til sommer, preget av voksende grønn vegetasjon. ​ 5. Sommer (Geassi): Hovedsommeren, preget av lyst døgn og varmt vær. ​ 6. Tidlig høst (Rássa): Overgangsperioden fra sommer til høst, med fallende temperaturer og endringer i naturen. ​ 7. Høst (Skábma): Hovedhøsten, preget av modning av naturen og forberedelse til vinteren. 8. Tidlig vinter (Juovla): Overgangsperioden fra høst til vinter, preget av kaldere temperaturer og mørkere dager.​​ ​ ​ ​ ​ Denne inndelingen gir en mer nyansert forståelse av de skiftende forholdene i det arktiske klimaet og hvordan samene tilpasser seg disse endringene for å drive tradisjonell reindrift og annen naturnær virksomhet. De åtte årstidene gir også et rammeverk for å organisere ulike aktiviteter gjennom året, som innsamling av mat, reindrift og andre ressurser. ​ Forfatter: Mari Helander

En brytningstid Vi er født inn i fornorskningsperioden på 1960-70 tallet, og vokste opp i skyggene av denne. Som produkt av vår tid opplevde vi de negative ringvirkningene av denne politikken. Dette var en tid da fornorskningsmekanisme var offisiell politikk, og fornorskningen kom til uttrykk både på åpenlyse og skjulte måter – det siste er forøvrig fortsatt situasjonen: Et sterkt eksempel på dette er den ødeleggende inngripen i naturen, som blant annet vindkraftutbygging som skader økosystemer og utgjør en alvorlig trussel mot samisk naturbruk. ​ I vår oppvekst ulmet fornorskningen. Den pågikk often uten språk, og skapte sterke motstridende følelser i samfunnet vi vokste opp i. På den tiden var det til dels sterke negative holdninger mot det samiske, også i våre foreldres nære omgangskrets, og slekt for øvrig. Det skapte et sterkt press mot vår identitet, og skapte usikkerhet rundt hvordan den skulle forvaltes. Hva skulle vi være, norske eller samiske? Kunne vi være begge deler? ​ Som barn og ungdom er det svært krevende å måtte ta stilling til så store og viktige spørsmål. Anne Lise har skrevet om dette i Samiske stemmer i skolen (2023) og, til dels, i Samiske stemmer i barnehagen (2023). ​ ​ LES MER ​ Kjøp her Kjøp her ​ Vi er søstre, men opplevde disse forholdene ulikt. Mennesker er forskjellige, men likevel fundamentalt like på mange områder. Hva som er felles, er at våre erfaringer lever i oss, former oss. Du kan lese Anne Lises historie i KK -reportasjen "Fornorskningen av samene: – Skammen sitter i mange lag" (202). ​ Les her

Bures boahtin munno neahttasiidui VI HAR LEVENDE ERFARING Vi er fra Tana, indre Finnmark, født og oppvokst i samisk familie, med sterk tilhørighet og inngående kjennskap til samisk kultur og hverdagsliv. VI HAR TEORETISK OG ANALYTISK KOMPETANSE ​ Gjennom studier, jobb og samarbeid har vi oppnådd stor bredde når det gjelder kunnskap om samiske perspektiver. VI HAR MANGEÅRIG ERFARING ​ ​ ​ Vi har flerårg erfaring med nasjonale og internasjonale opptredener, samt undervisningssituasjoner of profesjonelle situasjoner. ​ VI GJØR VÅRT YTTERSTE FOR Å FINNE GODE LØSNINGER FOR DEG ​ Våre praktiske erfaringer kombinert med teoretisk kunnskap gir oss en unik mulighet til å møte sosiokulturelle situasjoner med et analytisk og kritisk blikk. ​ Ta kontakt Vårt løfte til deg I møte med lærere og elevene opplevde vi tidlig at det var et stort behov for kunnskap om samiske perspektiver. I tillegg så vi at det var både viktig og nødvendig å nyansere noen misforståtte forestillinger om hva det samiske var. Forestillinger om at samer bodde i lavvo, dreiv med rein og var et primitivt folk eksisterte. Dette var bakgrunnen til at til at vi etablerte Sami Gold Soursce i 2008, og selv i dag opplever vi fremdeles et stort behov for kunnskap om samiske perspektiver i barnehage, skole, høyere utdanning. Når vi bruker begrepet samiske perspektiver så omhandler det identitet, historie, næringsliv, hverdagsliv, og åndelig praksis – naturtenkning – som er en viktig del av den samiske kulturen. Samisk kultur og identitet er utpreget kompleks og mangefasettert. For oss har det vært viktig å synliggjøre samisk kultur, historie og identitet på måter som kan utfylle de medieskapte bildene av hva det samiske er. Vi søkker å se forbi disse stereotypiene, og å "pakke ut" og vise det mangfoldet som faktisk finnes i vår kultur. For oss er dette et viktig samfunnsoppdrag: et oppdrag vi tar på høyst alvor, og som vi er er ydmyke og takknemlige over å kunne jobbe med. Vi er opptatt av å unngå å reprodusere tidligere stereotypier, og vi gjør vårt beste for at bildet skal være kompletterende og autentisk. Større kunnskap i samfunnet om samisk kultur, historie og identitet legger også grunnlag for at unge samer som vokser opp i dag skal kunne oppleve trygghet i forhold til sin etniske identitet. Det er mange måter å være same på, på samme måte som ikke-samiske nordmenn er ulike. Næringsveier, levemåter og utdanningene er mange og varierte, som de også er i samfunnet forøvrig. ​ Vårt løfte til deg er derfor at du som oppdragsgiver og publikum skal møte solid kompetanse og kunnskap. Hoss oss vil fornøyde tilhørere alltid stå i høysetet. ​

Nyheter 2024 2023 2022 2021 Barneforestillingen "ELSA, kvinnen som samplet Sápmi", skal på turne til Vestlandet, nærmere bestemt Stryn. Her vil Anne Lise og Mari besøke Vikalida barnehage, Vikane skole og Biblioteket på Stryn hvor barn og unge får bli kjent med Elsa og hennes liv. ​ I forbindelse med premieren av "ELSA, kvinnen som samplet Sápmi" ble Anne Lise og Mari intervjuet av journalist Helle Johanne Moen Larsen fra OsloMet. Les mer om intervjuet her: ​ ​ ​​ ​ ​ ​ Les mer ​ ​ ​ Anne Lise og Mari er klar for en ny fortelling i form av barneforestilling. Forestillingen "ELSA, kvinnen som samlet Sápmi". Forestillingen tar for seg Elsa Laula Renbergs liv. Renberg regnes for å ha samlet Sápmi og være en av grunnleggerne til samenes nasjonaldag. Denne visuelle forestillingen inviterer publikum inn i Elsas liv, og krydres med joik, trommer og spennende rekvisitter. Forestillingen har premiére søndag 4. februar 2024 på Kulturhistorisk museum. Velkommen til små og store. ​ Mari Helander er intervjuet av Fagforbundet. Les mer om intervjuet her: ​ ​ Les mer ​ ​ ​ Anne Lise har sammen med Bente Fønnebø skrevet artikkel hvor de stiller spørsmål ved hvordan vi sammen som et samfunn kan finne nye veier for å verne om naturverdiene, og forhindre større naturtap. Er en bærekraftig livsstil mulig? Innlegget finner du her på Fagsnakk: ​ ​ ​ ​ Les mer Intervju med Mari Helander i avisen Ságat, 20. november 2023. Les her: ​ ​ ​ Les mer Bokutgivelse på Samefolkets dag, 6. februar 2023. Anne Lise Johnsen-Swart, Bente Fønnebø og Hege Merete Somby har endelig boklansering av fagboka Samiske stemmer i skolen . Her møter du ulike samiske lærere og formidlere fra hele Sápmi som forteller om samiske perspektiver og arbeid med å forstå urfolkstradisjoner. Her får vi også inspirasjon til hvordan integrere disse perspektivene i en skolehverdag. Redaksjon: Bente Fønnebø, Anne Lise Johnsen-Swart og Hege Merete Somby. Les her: ​ ​ ​ Les mer ​ ​ Februar 2023 hadde vi premiere på "Mammas magiske hemmelighet", en fortelling om det flerkulturelle mangfoldet i Oslo. ​ Anne Lise er blitt intervjuet av avisen Ságat, 31. januar 2023, "Mot feilinformasjon på skoler. Vi løfter frem mangfoldet i det samiske". I forbindelse med bokutgivelsen av Samiske stemmer i skolen ble Anne Lise sammen med Hege Merete Somby intervjuet om boken. Les hele artikkelen her: ​ ​ Anne Lise ble intervjuet av KK, 6. februar 2022. Anne Lise visste alltid at hun var samisk. Hvorfor brukte hun likevel store deler av livet på å skjule det? Les mer her om historien hennes: ​ ​ ​ Les mer En ny generasjon lærer samisk språk og kultur. Det skjer på Oslo samiske skole på Nedre Bekkelaget. Mari Helander forteller i en video her: ​ ​ ​ Les mer Artikkel i "Utdanningsnytt" fra november 2021. Hva vet egentlig danges studenter, lærere og barnehagelærere om samisk historie, kultur og identitet, og samisk pedagogikk? En artikkel skrevet av Anne Lise Johnsen-Swart og Bente Fønnebø: ​ ​ ​ ​ Les mer Samiske stemmer i barnehagen. Fagboken Samiske stemmer i barnehagen blir lansert 24. juni 2021. Samiske stemmer i barnehagen er redigert av Bente Fønnebø, Anne Lise Johnsen-Swart og Unni Jernberg, utgitt på Cappelen Damm forlag: ​ ​ ​ Mer om samiske stemmer i norske barnehager. Avisen Ávvir ønsket et portrettintervju av Anne Lise i forbindelse med fagboken Samiske stemmer i barnehagen . Intervjuet er på samisk. Kort oppsummert, sies det litt om Anne Lises bakgrunn, om bokens innhold og om dens målsetning. Og ikke minst om de mange dyktige og ressurssterke forfatterne fra store deler av Sápmi — de som har lånt av sin tid. Uten de hadde det ikke blitt en bok: ​ Les mer ​ Cappelen Damm, Fagsnakk: Vi trenger samiske stemmer i norske barnehager. Av Bente Fønnebø, Anne Lise Johnsen-Swart og Unni Jernberg, 25. januar 2021: ​ ​ ​ ​​ Rammeplan for barnehagen (2017) er det et forsterket krav om å synliggjøre samisk kultur i alle barnehager og å bidra til at barn gis mulighet til å utvikle perspektiver for det samiske mangfoldet. Dette kan oppleves som utfordrende for norske barnehager, der man ofte mangler tilstrekkelig kunnskap om det samiske mangfoldet og hvordan det kan formidles i hverdag og daglig innhold. Vi mener det er behov for økt kunnskap i barnehagene om kompleksiteten i det å være same i dag. Det er ikke nok å fargelegge det samiske flagget og spise reinkjøtt på Samefolkets dag! ​ De sytten samiske stemmene vi formidler videre til norske barnehager i boka Samiske stemmer i barnehagen , som ble utgitt våren 2021 tar for seg spørsmålet: Hva handler det å lytte til samiske stemmer om? Det dreier seg om å berike og utvikle norske barnehagers pedagogiske innhold, til i enda større grad enn tidligere å inkludere samiske pedagogiske impulser i barnehagens hverdagsliv. ​ I Samiske stemmer i barnehagen møter vi samiske formidlere fra hele Sápmi. Sjøsamiske, lulesamiske, nord- og sørsamiske og skoltesamiske formidlere viser hvordan de, på ulike måter, arbeider med å løfte frem samiske verdier. De gir et mangfoldig innsyn i samisk historie, kultur, håndverk og tradisjoner. Dette er norske barnehagelærere, styrere og kulturformidlere, i ulike offentlige institusjoner, gjennom lovverket pålagt å innlemme hverdag og daglig virksomhet. Ansvaret for å formidle samiske perspektiver kan ikke vente – det er på overtid i den norske barnehagen, og det er på overtid i barnehagelærerutdanningen. ​ Barnehagepersonale og studenter som utdannes til pedagogiske personale trenger mer kunnskap om samisk kultur og hverdagsliv, og om kompleksiteten i det å være same i dag. Impulser fra de samiske barnehagemiljøene kan utvide hvordan vi forstår bærekraft, lek, omsorg og læring i barnehagen, og kan i større grad bidra til å utvikle barnehagepedagogikken generelt. ​ De samiske stemmene snakker til oss om sine kulturelle og historiske røtter, tradisjoner og historie, og synliggjør de store variasjonene som eksisterer i hva Sápmi kan innebære – der ulikhet og likhet skaper refleksjoner om det samiske mangfoldet. Samiske stemmer i barnehagen gir et mangfoldig innsyn i samisk kultur, historie og tradisjoner. Forfatterne presenterer nye og kreative måter å inkludere samiske verdier i barnehagen på. ​ Boka henvender seg til barnehagelærerutdanninger, barnehageledere og pedagogisk personale og skal bidra til dypere forståelse tilknyttet integrering av samiske arbeidsmåter i barnehagens hverdag. ​ ​ ​ Intervju med Anne Lise Johnsen-Swart og Mari Helander i den samiske avisen Ságat, 20. januar 2021. Samigoldsource sprer samisk kunnskap. En større artikkel som forteller om Anne Lise og Maris omfattende arbeid for å spre samisk kunnskap og kultur. Se intervjuet under: ​

Gjennomførte arrangementer 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 Oktober 2023, Norges Hus i Paris. Anne Lise presenterer joik og de historiske påvirkningene på joiken. Mari sin presentasjon omhandlet samiske fortellertradisjoner og fortellerteknikker. I tillegg fremførte Mari det sørsamiske eventyret "Fra stjernene til livet". ​ ​ ​ September 2023, Elte Universitet i Budapest. Konferanse med tema "Skandinavisk urfolk / Kultur og identitet". Anne Lise presenterte joik og de historiske påvirkningene på joiken. Mari sin presentasjon omhandlet samiske fortellertradisjoner og fortellerteknikker, og det pedagogiske åtte-årstidshjulet. I tillegg fremførte Mari det sørsamiske eventyret "Fra stjernene til livet". ​ Juli 2023, Steinerhøyskolen i Oslo. Anne Lise tok gjennom sitt kurs steinerpedagogene på en reise inn i kokens historie og viste hvordan joiken dypest sett finnes i den enkelte. Mari underviste om samiske fortellertradisjoner og dramatisering av eventyr, og presentasjon av barnejoik. ​ Juli 2023, Sjømannskirken i London. Samisk salmesang og joik med Anne Lise og Mari. ​ Februar 2023, Samefolkets dag, Kulturhistoriske museum, Nesodden og Drammen bibliotek. Samisk barneforestilling med Anne Lise of Mari. ​ Januar 2023, Universitetet i Sørøst-Norge. Workshop. Anne Lise foreleste om hvordan implementere joik og samisk språk i barnehagehverdagen. Mari underviste om samiske fortellertradisjoner og -teknikker, samt barnemeditasjon. ​ Januar 2023, Universitetet i Østfold, Halden. Barnehagelærerutdanning, faste foredragsoppdrag med tema samisk kultur, identitet, barneoppdragelse, tospråklighet, det pedagogiske åtte-årstidshjulet og kulturelt mangfold. Dette samarbeidet har vi hatt siden 2016. ​ ​ ​ ​ September 2022, Fagforbundet barn og oppvekst. De samiske stemmer. ​ ​ ​ Mars 2022, Sagene samfunnshus. Samisk-somalsk kulturutveksling, arrangert av Sagene samfunnshus. Tema samisk kultur og identitet. ​ Januar 2022, Kultur historiskmuseum. Barneforestilling. ​ ​ ​ ​ ​ November 2021, Østlandske Lærerstevne. Foredrag om samiske perspektiver og presentasjon av boken Samiske stemmer i barnehagen. ​ ​ ​ ​ Oktober 2021, Filiorum-Senter for barnehageforskning ved Universitetet i Sørøst. Anne Lise sitt bidrag om samisk kulturforståelse "Blikket vi møter hverandre med". Mari sitt bidrag om kulturelt mangfold i barnehagen og om samisk kultur og fortellertradisjoner. ​ Oktober 2021, OsloMet, konferanse "Barn og unge på tvers". Anne Lises tema, Kultursensitivitet, og blikket vi møter hverandre med. ​ Oktober 2021, Norsk Billedhoggerforening. Joik og dikt med Anne Lise og Mari i forbindelse med Outi Pieski / Maja Nilsen sin utstilling, Formødre / Làdjugahpir i Villa Furulund. ​ Juni 2021, NRK EKKO samfunnspodden Marienlyst. Samiske stemmer i utdanning. ​ Juni 2021, Podkast Mellomrommet. Tema implementering av samisk kultur og barnehagen. ​ Februar 2021, Grønland kirke. Joik og salmesang. ​ ​ ​ ​ Oktober 2020, Jessheim videregåendeskole. Samisk fagdag. ​ ​ ​ Februar 2020, Fagforbundet barn og oppvekst. Foredrag samisk kultur og identitet, samt samisk pedagogikk. ​ Februar 2020, Kulturhistorisk museum. Barneforestilling. ​ ​ ​ ​ Desember 2019, Ambassaden i Paris. Presentasjon av samisk sang- og joiketradisjoner. ​ ​ ​ Desember 2019, Sorbonne-universitetet i Paris. Samarbeidsprosjekt og presentasjon av samisk kultur, historie og tradisjoner. ​ Februar 2019, Kulturhistorisk museum. Barneforestilling med Anne Lise og Mari. ​ ​ Februar 2019, Nesodden kommune . Barneforestilling med Anne Lise og Mari. ​ Januar 2019, Fagforbundet barn og oppvekst. Samiske perspektiver i utdanning. ​ Januar 2019, Dronning Sonjas kunststall. Åpning av samisk utstilling. ​ Januar 2019, Steinerskolen i Bærum. Samisk barneforestilling med Anne Lise og Mari. ​ OsloMet (Høyskolen i Oslo) Barnehagelærerutdanning. Faste foredragsoppdrag med tema samisk kultur, identitet, barneoppdragelse, tospråklighet, det pedagogiske åtte-årstidshjulet og kulturelt mangfold. Dette samarbeidet har vi hatt sidene 2016. ​ Høyskolen i Vestfold Barnehagelærerutdanning. Faste foredragsoppdrag med tema samisk kultur, identitet, barneoppdragelse, tospråklighet og kulturelt mangfold. ​ ​ ​ ​ Oktober 2018, Opera til folket. Samisk barneopera med Mari. ​ ​ ​ Februar 2018, Kulturhistorisk museum og Nesodden kommune. Barneforestilling. ​ ​ ​ ​ ​ Oktober 2017, FNs internasjonale eldredag på Rådhuset i Oslo. Kulturformidling og underholdning med fokus på å synliggjøre samisk kultur. ​ ​ ​ April 2017, KLP. Joikeoppdrag ​ Mars 2017, Den norske ambassaden i Paris. Sami storytelling. ​ ​ Mars 2017, Melodi Grand Prix, Oslo spektrum. Joikekoret til Elin Kåven. ​ Februar 2017, Samefolkets dag, TV2 God Morgen Norge og Fire stjeners middag. Joik. ​ Januar 2017, Tysvær folkebiblioteket. Barneforestilling og foredrag om samisk kultur. ​ ​ ​ ​ ​ November 2016, Østlandske Lærerstevne i regi Grom AS. Eventyrstund. ​ ​ ​ Oktober 2016, Nesodden kommune, Kulturhistorisk museum, Troll i ord. Samisk eventyrstund. ​ Mai 2016, Samisk Hus. Eventyr og joik for barn. ​ ​ Mars 2016, Kulturhistorisk museum. Det tiende tidsbildet, med Jorunn Eikjok. Utstillingsarbeid med joik. ​ Mars 2016, Den norske ambassaden Marokko, nomadefestivalen i Sahara. Kulturformidling og underholdning med musikalsk innslag. ​ Februar 2016, Ryenberg skole. Tema samisk kultur og historie. ​ Februar 2016, Telemark Fylkeskommune opplæringsetaten, Bø videregåendeskole. Foredrag om samisk kultur, historie og identitet. ​ ​ ​ Oktober 2015, Kulturhistorisk museum. Kulturelt innslag. ​ ​ ​ August 2015, Den norske ambassaden i Rabat. TV-intervju med marokkansk TV, ved Leila Ghandi. ​ Juni 2015, Det skandinaviske instituttet, München, Müster, Freiburg og Göttingen. Tema urbefolkning og utfordingene i nordområdene foredrag om urbefolkninga i nordområdene i et grenseoverstigende perspektiv. ​ ​ Mai 2015, Aschehoug Forlag. Oversetteroppdrag med Mari. ​ ​ ​ August 2014, NRK sommeråpent. Innslag fra Tana. ​ ​ ​ Juli 2014, Herøy kirke. Kulturelt innslag. ​ Mars 2014, Høyskolen i Alta, Finnmark. Foredrag "Eldre mennesker som kulturbærere i samisk kontekst". ​ ​ Februar 2014, Riksscenen, Popsenteret. Konferansier under samisk Design- og Gákte šovv i samarbeid med Graveniid og Wilk. ​ ​ ​ Februar 2013, Oslo Domkirke. Opptreden i grunnlovsjubileumsgudstjenesten ved 200-årsjubileet for Norges grunnlov. ​ ​ ​ ​ ​ Oktober 2012, Holmenkollen Kapell. Kulturelt innslag – gjesteopptreden med Helene Bøksle. ​ ​ ​ Mai 2012, Jubileumsgudstjeneste i forbindelse med Kongens og Dronningens 75-årsdage. Kulturelt innslag. ​ Mars 2012, Norges Hus i Paris. Foredrag om samisk kultur og utfordringene urfolk står overfor i nordområdene. ​ ​ Mars 2012, Nordisk bokmesse Le Salon de Livre, Paris. Joikeopptreden med Anne Lise og Mari. ​ ​ ​ Juli 2011, Universitetet i Oslo, International Summer School. Tema samisk kultur, identitet og historie. ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ November 2010, Kirkerådets verdikonferanse i Tromsø. Foredrag om samisk perspektiv. ​ ​ ​ Oktober 2010, Deichmanske bibliotek i Drammen. Doredrag og utstilling. (Se artikkel her. ) ​ Oktober 2010, Nei til EU. Kulturelt innslag på landsmøte. (Se artikkel her. ) ​ ​ Juli 2010, Universitetet i Oslo, International Summer School . Tema samisk kultur, identitet og historie. ​ ​ ​ April 2010, Byporten i Oslo VM-prosjekt. Kulturformidling. ​ Mai 2010, Oslo Domkirke, Latin-amerikansk gudstjenste. Tekstlesing på samisk. ​ ​ ​ ​ August 2009, Keeperen i Liverpool. Filminnspilling, statisk. Anne Lise. ​ ​ ​ August 2009, Stovner Aktivitetsskole. Joikekurs med Anne Lise og Mari. ​ August 2009, Vennskap Nord-Sør. Foredrag. ​ ​ Juli 2010, Universitetet i Oslo, International Summer School . Tema samisk kultur, identitet og historie. ​ ​ ​ Mai 2009, Robinson promo. Reklamefilm med Anne Lise. ​ April 2009, Lises Lydstudio. Tekstoversettelser. ​ April 2009, Inter TV. Oversettelse av dokumentarfilm. ​ Februar 2009, TV2 Nyhetskanalen, God morgen Norge. Innslag og intervju med Anne Lise og Mari. ​ Februar 2009, Russisk kulturaften. Joikeopptreden. ​ Februar 2009, Private arrangementer. Joikekurs, bursdagsfester, m.m. ​ Februar 2009, Oslo Domkirke i regi av samisk ressursutvalg i Oslo bispedømme. Tekstlesing og tolkeoppdrag. ​ ​ ​ September 2009, Gran Ungdomsskole. Heldagsforedrag om samisk kultur og hverdagsliv ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​

Tusen takk for din interesse! ​ Anne Lise Johnsen-Swart liisjohnsen@hotmail.com ​ Maré Helander mari_helander@hotmail.com ​

Vår kunnskapsbakgrunn ET INNENFRAPERSPEKTIV Når vi belyser den samske virkeligheten – hvilke kunnskapsmessig forankring har vi? ​ I vårt informasjons- og opplysningsarbeid er det viktig for oss at vi bruker vår samiske forankring. Dette setter oss i stand til å belyse den samiske virkeligheten og dens kulturelle mangfold på en troverdig måte. Med et slikt utgangspunkt har vi inngående kjennskap og en erfaringsbasert tilnærming sett i et historieperspektiv. Dette benevnes ofte som et innenfraperspektiv . ​ Innenfraforståelse skjøt for alvor fart med bl.a. Linda Tuhiwai Smith, med boken Decolonizing Metholodiges: Research and Indigenous Peoples (1999). Dette er en tilnærmingsmåte som etterhvert fikk bred støtte i akademia. Det er flere som viser til et slikt innenfraperspektiv, blant andre Harald Gaski og hans måte å betrakte insider-outsider tilstanden på. ​ ​ ​ INSIDER-OUTSIDER TILSTANDEN ​ ​ ​​ "Insider-outsider tilstanden" referrer til idéen om to eksisterende perspektiver – insider-perspektivet og outsider-perspektivet – og deres samhandling i kulturell forståelse. ​ Hensikten med dette perspektivet er å utvide og skape større forståelse for den på utsiden, for slik å gi hen muligheten til å lære mer og å forstå bedre. Dette dreier seg om å "gi kontekst til kontekst" (Gaski, TK, oversatt fra engelsk). Dette er noe han er innom i flere av sine tekster, blant annet hans artikkel i Sámi Art and Aesthetics (Aarhus University Press, 2017). ​ De samiske samfunn er mangfoldige og komplekse. Vi representerer en del av praksisen i de innenlandske og bofaste samiske samfunns varierte hverdagsliv og virke. Med vår bakgrunn fra det nordsamiske området blir dette vår utkikkspost. Det er nødvendig for oss å presisere at prosjektet og kunnskapen som kommuniseres er våre erfaringer, vår kompetanse om det samiske. Vår erfaringsbakgrunn som tilhørende en urfolk- og minoritetsgruppe i Norge gir oss kulturell kunnskap, språk og historieforståelse. Dette er et felles utgangspunkt når vi driver informasjonsarbeid om samisk kultur og hverdagsliv. I tillegg til våre levende liv og erfaringen derfra har vi begge fagbakgrunn relatert til det samiske. ​ Anne Lise Mari ​ ​ LES MER ​ ​ ​​ Om innenfraperspektivet høres interessant ut, kan du lese mer om dette i Anne Lises mastergradsoppgave "Kulturelle møter – Russiske urfolkskvinner og deres erfaringer med de offentlige tjenesteleverandører i en samisk kommune." I oppgaven beskriver Anne Lise hva en innenfraforståelse er. Oppgaven ble svært godt mottatt på Universitetet i Nordland. ​ ​ Les oppgaven

Joikens frie rytmer Joiken er tankenes fristed som tankene føres til Derfor har den ikke så mange ord som utrykkes De frie lyder når lenger enn ord ​ Joiken løfter ens sinn ​ lar tankene fly over de små skyene Har dem som sin venn i naturens skjønnhet. ​ (Pauulus Utsi, "Giala Giela", 1974. Gjendiktet av Harald Gaski.) ​ Teksten ovenfor beskriver joik på en treffende måte. Joiken er som naturen, fri, og setter menneskets sinn i bevegelse gjennom dens rytmer. Den tradisjonelle joiken var aldri ment for en scene. Den var snarere en form for kommunikasjon mellom mennesker – en måte å beskrive naturen, dyrene og personer på. ​ Når man hører ordet "joik" vil man som oftest noen bestemte assosiasjoner umiddelbart tre frem. Mange tenker folkemusikk fra Nordkalott-området, og knytter den opp mot den samiske kulturen. ​ Joik er en av de aller eldste musikalske tradisjonene i Europa. Sett i et historisk perspektiv, er joik en urgammel tradisjon som, til tross for ulike forbud gjennom historien, har overlevd. Det at joiken overlevde handler mye om at joiken på mange måter var sterkt rotfestet i den samiske kulturen, og derfor ble tradisjonen vedlikeholdt innad. ​ Joik, som på samisk heter "luothi", er samisk musikk, lyrikk og poesi. Det finnes joiker for dyr, landskap og personer. Det å lage en joik, for så å gi det i gave til en annen person, anses fra et samisk ståsted å være en stor ære å motta. Det ligger et stort kompliment i å få komponert en joik til seg selv. Joiken er på mange måter en hyllest av personen, og ofte beskriver den kun de positive trekkene ved personen. Er personen eksempelvist lystig, åpen og munter, vil joiken musikalsk bære preg av det. I mange tilfeller er joiken uten ord, men noen ganger legges det ord og setninger inn i joiken som kan fortelle tilhørerne hva joiken handler om. ​ Joik er fra tidligere tider, før kristendommen kom til Sápmi, og endret den samiske åndelig praksisen brukt av noaidi (sjaman). Det at joik ble brukt av noaidi i åndelige ritualer førte til at det ble slått hardt ned på av misjonærene. Joiken ble derfor sett på som noe hedensk og førte til joikeforbud i perioder. I denne perioden forlot mange den åndelige praksisen og ble kristne, mens andre praktiserte det i skjul. ​ Når det gjelder en del samiske kulturelle uttrykk og tradisjoner slik som joik, så er det viktig å nevne at praksis og opplevelse har vært forskjellig fra ett samisk område til et annet. Joik som identitetsmarkør og kulturuttrykk har vært og er utbredt blant samer. Joiken har stått og står sentralt i samiske innenlandskommuner der også samisk språk og kultur har stått og står sterkt, slik som blant annet Guovdageaidnu (Kautokeino) og Karasjohka (Karasjok). Her har joiken hele tiden vært en del av hverdagen til mange, i motsetning til andre samiske områder hvor joiken kun har vært opprettholdt av enkeltindivider. Fravær av joik i noen områder er en direkte konsekvens av den langvarige undertrykkelsen som først startet med kristningen av samene fra ca. 1650 til 1750-tallet, og senere fornorskningsperioden fra ca. 1850-tallet til rundt 1970-tallet. Dette kan også ha ført til at joikens anvendelse som kommunikasjonsform etter hvert ble betydelig svekket. ​ I Guovdageaidnu (Kautokeino) har joiken endret arena fra det private til det offentlige. Gjennom Sámi beassášmárkanat, påskefestivalen i Guovdageaidnu, har joiken gått en plass på scenen og når dermed også et større publikum. Her er den stor mønstring av samisk kultur, blant annet Sámi Grand Prix, som er en samisk musikk-konkurranse. Sámi Grand Prix har vokst med årene og blitt en viktig arena for mange samiske musikere. Konkurransen har to deler, en del med tradisjonell joik og den andre med moderne samisk pop-musikk. ​ KILDER "Sámi beassášmárkanat". (Ingen dato). Sámi beassášmárkanat . URL . Sæther, Erle Bårdsdatter. (2023). "Sámi Grand Prix". Store norske leksikon ​ . URL .

Familiestruktur og samisk nettverkstenkning Hvilke familie- og nettverkstradisjoner eksisterer hos samene? ​ Visste du at samiske samfunn tidligere bestod av ulike slektsformer, hvor alle ga ulik status og ulike forpliktelser? I dag finner vi fremdeles fragmenter av denne tenkningen, men kanskje mest i reindriftsfamilier. Vi kommer ikke fra en reindriftsfamilie, men vi kjenner det igjen i vår egen slekt: husholdet og slekta har størst betydning, og sees i sammenheng som tradisjonelt slektskap. ​ ​ ​ ​ TRADISJONELT SLEKTSKAP I samisk slektskapstenkning og kvinnefellesskap blir husholdet som baiki (husholdet) og fuolkkit (slekta) tillagt stor betydning. Baiki defineres av Jan Erik Henriksen som "de mennesker som regelmessig inntar sine måltider sammen". Vi kjenner det også som kjernefamilien. Både baiki og fuolkkit regnes fremdeles som de viktigste sosialiseringsaktørene og identitetsforvalterne. ​ ​ ​ RITUELT SLEKTSKAP I tillegg til tradisjonelle slektskap har vi det rituelle slektskapet. Her finner vi Gaibmi (nanvesøster/-bror), ristta (fadderskap) og skuvlavielja (skolebror/-søster). ​ Det er to seremonier som er relatert til navngiving i den samiske kulturen. Den første er gasta og tar for seg selve dåpshandlingen, ofte utført i hjemmet og gjerne av andre enn preseten. Barnet får et navn, gjerne fra en betydningsfull person, som da blir barnets gaibmi. Handlingen var ment med tanke på at man ønsket at de gode egenskapene gaibmi hadde skulle overføres til barnet, samtidig som man også så at barnet skulle hat et godt forbilde i en annen voksen person. ​ Har du noen gang lurt på hvorfor det er så mange med samme navn, spesielt i Kautokeino området? Tenk Ole Mattis Hætta, Mattis Ole Hætta, osv. Det kan forstås i sammenheng med gaibmi-begrepet. Eksempelvist kan den førstefødte gutten bli kalt etter sin far. Bringer man denne tradisjonen videre vil navnet gjenta seg i flere generasjonsledd fremover. Henriksen ser at gaibmitradisjonen fremdeles i dag synes å være utbredt, men med noe lokale variasjoner. ​ Den andre seremonien er rista (dåpen) og er en kirkelig stadfestelse. Barnet får ristvahnemat (gudeforeldre). Fadderskap i samisk tradisjon varer livet ut. Den er også mer forpliktende sammenlignet med gaibmi. Det ligger en forventning om at fadderne er aktive i sin relasjon til gudebarnet og foreldrene. Det rituelle slektskapet er unikt og gir foreldrene mulighet til å velge andre slektninger utover det tradisjonelle slektskapet. En slik forbindelse brukes også for å forsterke det tradisjonelle slektskapet. ​ Skouvla oabba/-viellja (konfirmasjonssøsken) er en tradisjon som er mest brukt i Kautokeino området, primært av den eldre generasjonen. Denne rituelle slekstformen oppstår mellom de som konfirmeres sammen. ​ ​ ​ NÆRINGSMESSIG SLEKTSKAP I tillegg til den arvebaserte tenkningen vektlegges også Siida (reindriften), som er en siida-ordnet slekt. Hendriksen definerer siida som "de som driver en reinflokk sammen". ​ ​ ​ GEOGRAFISK SLEKTSKAP Her finner vi rannjat (naboskapet). Naboforholdet bistår med materielle tjenester. Manglet man noe kunne naboen bistå med det, og det lå en gjensidighet i det. En gammel betegnelse for denne formen for slektskap var "skyldfolk". Sett i et samisk perspektiv har det å være "skyldig" vært vanlig og blitt sett på som positivt. Et slikt låneforhold har et stort relasjonspotensiale i seg. ​ ​ ​ Forfatter: Anne Lise Johnsen-Swart ​ ​ ​ ​ ​ KILDER Henriksen, Jan Erik. "På lavvotur – om nettverkstradisjoner i det samiske samfunnet". Nordisk sosialt arbeid NR 1, 1999. Samisk Utdanningsråd, Kautokeino. Tapir trykkeri, Trondheim. ​